SVAR PÅ ADRESSA- ARTIKKEL OM ROT MED SAKER OG SALÆR

ET SALIG ROT MED SAKER OG SALÆRER – EN KORRIGERING PÅ SIN PLASS ­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­           (senest oppdatert 20.8. 2019)

Legalconsult advokat gir med dette kommentar på et avisoppslag i Adresseavisen den 26.2.19 som også finnes på Adressa.no.  Adresseavisen (AA)har gitt en presisering 1.3. 2019 på nettutgave.

I. Adresseavisen vil bli innklaget til PFU for grovt misvisende artikkel og flere alvorlige brudd på Vær Varsom Plakaten

Som varslet til sjefsredaktør Kirsti Husby vil dekningen bli påklaget til Pressens Faglige Utvalg på grunn av dekningen av advokat Lillefuhrs påståtte rot med saker og salærer pga følgende:

  1. AA viser til referatrett fra avgjørelse i Disiplinærnemnda for advokat (DNA) som gir irettesettelse for å ha fakturert først etter 1,5 års oppstart av oppdrag, i januar 2017. Det var før artikkelen kom på trykk sendt bevis på at det var sendt fakturaer i nov. 2015 og sommer 2016 for ca 320 000,- og at avgjørelse om irettesettelse derfor delvis var bygd på feil saksinformasjon.
  • AA’s overskrift om rot med saker og salærer var ikke dekkende for DNA’s vurdering som ikke fant å gi kritikk for måten sakene var håndtert. DNA hadde ikke grunnlag for det. Å fakturere sent er uansett ikke de samme som å rote. Klienten hadde kanskje mistet oversikten over sine tvister i november 2016, men ikke advokaten.
  • AA undersøkte ikke informasjon gitt i telefonintervju med advokat Lillefuhr før artikkelen ble trykt og refererte heller ikke tilsendte avgjørelse mellom kunden og forsikringsselskapet HELP i Finansklagenemnda allerede i 2016 om salær fakturert 2015 men som angivelig skulle vært fakturert først i 2017. Avgjørelsen som beviser fakturering i 2015 ble sendt Adressa før artikkelen kom på trykk.
  • AA visste også at DNA’s avgjørelse var basert på uriktig saksforhold om fakturering først i januar 2017 siden bevis for fakturering i 2015 var innsendt til DNA. Jeg vil gjøre DNA oppmerksom på det uten at det endrer den irettesettelsen som er gitt.
  • AA hadde ikke dekning i referatretten for å trykke påstand om at det var 13 løpende rettssaker (rettstvister) ved bruddet mellom kunde og advokat. Advokat Lillefuhr ville ha kommentert at det var 0 rettstvister hadde han blitt forelagt påstanden.
  • Legalconsult hadde ført kun 3 rettstvister for kunden og alle var avsluttet. 2 av dem gjaldt anke/gjenopptakelse av sak etter kundens tidligere advokat som i følge kunden hadde vært gift med en ledende AA journalist og som hadde besluttet å ikke trykke noe om hennes saker da slik forespørsel ble sendt AA 1.12. 2016. Det var varslet ersatningsansvar mot vedkommende advokat allerede 15.10. 2015. Den siste rettstvisten gjaldt grensetvist mot nåværende ektefelle til samme journalist og en nabo som hadde kjøpt tomta av vedkommende og bygd for stor og dominerende hytte. Det var altså bakenforliggende forhold som både gjorde at AA ikke ville omtale kundens sak i desember 2016 og som er brudd på pkt 2.3 i VVP – som kunne være relevant for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet i artikkelen.
  • Adressa brukte et fotografi helt ute av sin sammenheng og som var fra et intervju fra 2018 Det dokumentet som vises på bildet er en analyse som kilden  til Adressa hadde gjort og skulle vise at domstoler rutinemessig skar ned salærer til advokat Lillefuhr i saker han hadde vunnet for klienter. Etter et 2 timers intervju og hvor fotografens lukkemekanisme gikk på autopilot mens advokat Lillefuhr leste de ulike påstandene ga Legalconsult tilsvar dagen etter om at det var en rekke feile forutsetninger og konklusjoner i analysen av de 10 sakene. AA valgte da å ikke trykke noen artikkel om det saksforholdet, men har altså brukt et fotografi ute av sin sammenheng – og som skal underbygge et inntrykk om “rot med saker og salær”.Det er et alvorlig brudd på Vær Varsom Plakaten.
  • Intervjuet og AA’s viderebringelse av påstander viser at AA ikke har skjønt forskjellen på sakskostnadsavgjørelser i domstoler for tilkjente kostnader hos motpart og hvorvidt advokaten i forhold til sin kunde kan kreve betalt for arbeidet. Kildekritikk og egen undersøkelse var altså fraværende i det aktuelle intervjuet 4.4. 2018.

AA’s kilde i april 2018 hadde bl.a. opplyst i notatet som vises på bildet følgende

Vi har gått igjennom flere titalls saker med Lillefuhr de siste årene, og har bare funnet en -1- sak der Lillefuhr’s klient fikk full dekning for sine advokatutgifter fra motparten!

Om kostnadsavgjørelse i Parkeringssak for Frostating vår 2017 hvor RU DA (hvor SKANSKA eier 50 % skrev AS’s kilde følgende:

8       2017-05-10 (PARKERINGSDOM RANHEIMSFJÆRA – SKANSKA

PROSJEKT (min forklaring)

LF-2016-136500

«Prosessen er lagt bredt opp fra begge sider ….

Advokat Lillefuhr har levert kostnadsoppgave der samlede kostnader for lagmannsretten er oppgitt til kr 1.909.607,94 inklusive merverdiavgift. Av dette utgjør salærkravet kr 1.304.039 eks mva. Resten er øvrige kostnader/utlegg, der utgifter til sakkyndige vitner utgjør kr 220.409.

Sakskostnader for lagmannsretten tilkjennes skjønnsmessig med kr 950.000

[en halvering] til dekning av salær og kostnader….

Sakskostnadene for tingretten er i kostnadsoppgaven oppgitt til kr 1.824.323,50. ….

Sakskostnader for tingretten tilkjennes skjønnsmessig med kr 700.000 [60% nedslag]. Også dette beløpet omfatter både salær og øvrige kostnader/utlegg.»

Til dette svarte jeg 5. april 2018 til journalisten:

8. Frostating –parkeringanlegg.

Denne er malplassert.

Igjen er delvis seier for klient iht § 20 – 2 misforstått og forfatteren tror urettmessig at det dreier seg om nedsettelse av advokatens salær. Det er helt feil. Salær ble godkjent. Men de var kun klienter som vant saken som fikk tilkjent. De som ikke fikk prisavslag fikk ikke tilkjent, men slapp også å betale motparten.

Dommen viser at kostnadsoppgave[1] på 1 909 607,94 for lagmannsretten og total oppgave 1,82 mill for tingretten ble godkjent og lagt til grunn- men altså nedkortet fordi de ikke vant saken fullt ut. Totalt fikk klientene ut vel kr. 5, 2 mill i prisavslag.

Saken er altså et meget dårlig eksempel. Det var overhodet ingen kritikk fra domstolen i saken ad salær. Leses dommen nøye, så ser en at motparten påsto at det var forsømmelser fra meg og forbrukernes side. Lagmannsretten fulgte ikke denne påstanden iht § 20 – 4 overhodet.

Altså, intet å skjemmes av i den saken – som også var avtalt ingen betaling om ingen kur.

Etter at påstandene i de 10 aktuelle saker ble kommentert og til dels imøtegått førte ikke avisintervjuet til noen avisartikkel den gangen.

II. Avsluttende merknader

Legalconsult og undertegnede anser at AA’s dekning av undertegnede dessverre er en del av AA’ strategi for å beskytte større utbyggere og annonsører mot kritikk og krav fra forbrukere. AA’ manglende interesse for samfunnsviktige forhold og kritikkverdige forhold rund tilsyn mer p-plasser og parkeringsdekning foran innkjøring til Carporter som forutsetter forfatterskap fra J.K. Rowling.   

Jeg har laget en salig blanding av limerick, niddikt og verseføtter som er inntatt på FB siden til Legalconsult og hvor VÆR VARSOM PLAKATEN er inntatt og til dels kommentert ift AA.

LCA vil innklage AA for PFU for manglende dekning av viktige samfunnsmessige forhold, tendensiøs overskrift og de uriktige forhold i saken m.v.

AA’s dekning og opptreden overfor advokatkontoret og undertegnede.

Jeg har verken tenkt å rote med saker eller advokatsalærer i mine saker for mine kunder.

Legalconsult har oppdrag for kunder over hele Norge ad byggejuks med parkeringsanlegg og disse sakene vil søkt fulgt opp fullt i samsvar med de advokatetiske retningslinjene og advokatforskriften og hvor kundenes prosessrisiko vil bli redegjort for før for eventuelle rettslige tvister startes

Med vennlig hilsen

Elling André Lillefuhr          


[1] Korrigert fra “mitt salær” –som var uriktig å uttale