Vindmøllekraft rett i sluken sammen med helsefarlig vann – Byggejuks – Hva gjør myndighetene?

Etter smitte av ecolibakterier i Askøy er det i media krevd at stat og kommune må ha fullt fokus på trygt forbruksvann, uten forurensing. Generelt leverer vannverkene vann med meget god kvalitet og lavt bakterieinnhold. Dette innlegget er et varsel om at juks i byggebransjen gir både energisløsing og helsefarlig vann uten at det reageres. Forbrukerne og miljøet er de store taperne.  

Flere rettstvister og saker viser at vann i ugunstige temperaturer for bakterieoppgroing i forbruksvann i større boligblokker skyldes at entreprenører/utbyggere fusker. Byggeforskriftene krever at forbruksvann er isolerte med tilstrekkelig isolasjonsmateriale helt frem til tappekraner og dusjhode. Energisvinn skal unngås og risiko for bakterieoppgroing skal minskes i moderne bygg. Bakterier og andre opportunistiske patogener trives som kjent best i temperaturer mellom 15 og 55 grader celsius noe som øker helserisikoen ved rent vann levert fra kommunale vannverk.  

Det er skremmende å se at en del utbyggere og VVS entreprenører hopper bukk over disse kravene til isolering av tappevannsledningene og oppfatter ordinære plastrør som isolasjon god nok, både i vannledninger inne i leiligheter, fordelerskap og i stigerør i boligblokker. For å spare penger unnlater de pålagt isolasjonsmateriale med lav varmeledningsevne, som f.eks. gummiskum utenpå plastrør. Entreprenøren sparer penger mens forbrukerkjøperen må leve både farlig og dyrt. Resultatet er gjerne kaldt forbruksvann som må tappes med 10-12 liter eller 1 minutt eller mer før det det blir “kaldt” nok vann i springen. Sjekk gjerne din nyinnflyttede leilighet – også i fordelerskap og under vasker om rørene er isolerte som tekniske forskrifter krever. Du kan bli overrasket – selv ved de største og mest prestisjefylte boligkompleksene i de største byene meldes om uisolerte tappevannsrør. Det medfører selvfølgelig også en voldsom sløsing med energi at lunkent vann spyles ned i sluken. Det gir store merregninger for forbrukerne og som på landsbasis tilsvarer mange vindmøller som naturen kunne vært spart for – eller mer effektiv utnytting av vannkraft.  

Enda verre er det å se at uisolerte forbruksvannsrør pga juks i enkelte tilfeller er lagt rett i oppvarmede baderomsgulv eller andre oppvarmede gulv, uten isolasjon overhodet, igjen for å bedre profitten. Resultatet blir helsefarlig drikke- og dusjvann som kan være rene bakteriebomber.  Ikke alle vet eller skjønner at de må unngå å drikke vann som har stått i ugunstige temperaturer og er full av bakterier og opportunistiske patogener. Legionellarisiko er et kapittel for seg ved uisolerte rør til dusjen.  

Norske boligkjøpere oppfordres til å sjekke vanntemperaturen og om vannrørene er isolerte på forskriftsmessig måte. Heldigvis er det inntil 10 års foreldelse ved kjøp av nye leiligheter ved bevisst juks eller grov uaktsomhet. I 2013 avsa Frostating lagmannsrett en dom hvor utbygger ble holdt ansvarlig pga alt for dårlig vannkvalitet, selv om årsaken var ukjent. 

Allerede i 1996 uttalte Borgarting lagmannsrett at byggereglene ikke er gitt for moro skyld og neglisjering av krav iht Norsk Standard ble ansett som grovt uaktsomt også av OBOS som byggkontrollør. Min erfaring er at kravene i tekniske forskrifter tolkes for kreativt, både i saker om f.eks. vannkvalitet, energisløsing og funksjonsdyktige parkeringsplasser, for å nevne noen områder.   

Pga nedprioritering av tilsyn fra byggesakskontorer føler dessverre deler av byggebransjen også i dag seg trygge nok til kun å bruke plast “rør – i rør” for kaldt og varmt vann helt frem til tappevannskran eller dusjen. Risiko for legionella og andre bakterier samt stor energisløsing neglisjeres.  Denne helserisikoen og energisløsingen burde stat og kommune være langt mer opptatt av for å bedre vannkvaliteten og energisløsing. Det motsatte skjer. Bygningsmyndigheter nedprioriterer tilsyn i byggesaker, spesielt hvor det er store utbyggere. Krav fra forbrukere om tilsyn i byggesaker pga alvorlige funksjonsbrudd anses dessverre av og til som direkte plagsomt av Tilsyn ved byggesakskontor. Det skjer i hvert fall i Trondheim hvor heller ikke rettskraftig lagmannsrettsdom på at offentlige funksjonskrav ad dimensjonering av standard p-plasser og HC-plasser er alvorlig brutt får etaten til å skifte oppfatning om at prosjekterende arkitekt i en meget stor Skanska-utbygging har prosjektert fullt ut forsvarlig, kan bruke mindreverdige alternativer eller kan bruke sitt eget hode. Det er flere eksempler på at kriterier satt av Høyesterett i 1997 om at avvikes en standard, så må den som benyttes være minst like god – bevisst tilsidesettes. At Skanskas egen standard nå er kommet på bordet først etter 5 år konflikt og viser at det ble prosjektert og bygget alvorlig i strid med eget anbefalt byggesystem gjør ikke saken bedre.

I Stjørdal har kommunerevisjonen nylig avdekket at ansatte i kommunen vegrer seg for å gjennomføre tilsyn og lar ulovlighetsoppfølging i byggesaker bli liggende selv om det er klare mistanker om uregelmessigheter Årsaken er at ansatte oppfatter at de kan bli upopulære hos politikere og andre eller at det gis signaler fra ledelse som gjør at saker blir “lagt i skuffen”. Større vansker har de for å gjennomføre ulovlighetsoppfølging ved større byggeprosjekter enn ved små saker(Bladet Stjørdal 25.6.2019). 

I Sandnes ble ikke brudd på funksjonskrav ansett å være betydelig nok i 2018 for ulovlighetsoppfølging pga at kun 1 forbrukerkjøper hadde krevd tilsyn selv om funksjonsbruddene gjaldt mange seksjoner og utbygger JM Norge bevisst hadde jukset i forhold til hva som var  byggemeldt til kommunen noen år før.  Det er nok mange tilsvarende eksempler rundt om i Norge.  

Myndighetenes fokus på byggkvalitet generelt, drikkevannskvalitet og energisparing bør i større grad rettes mot byggebransjen hvor det er nære bånd mellom utbygger, entreprenør, rådgivere og forretningsførere som velges.

Forretningsførerne, valgt av utbygger for de første 2 år, setter etter min erfaring aldri av en eneste krone på fellesbudsjettet til sakkyndig bistand for sameier og borettslags overtakelse av større boliganlegg – selv om det er den viktigste investeringen forbrukerne foretar (min erfaring).  Det er bare å sjekke standardbudsjetter utarbeidet av OBOS forvaltning eller TOBB forvaltning. Min påstand er at det budsjetteres med meget lite eller ingen penger for sakkyndig bistand ved overtakelser for sameiets overtakelse av bygningsmasse på flere hundre millioner. En kan selvfølgelig spørre seg hvorfor det legges opp til at forbrukerstyrer selv skal ta overtakelser og være bygningseksperter?

 En av landets største boligutbyggere har i sine rutiner fra få år tilbake innarbeidet at boligkjempen skal gå ferdigbefaringer sammen med styremedlemmene personlig selv om de er forbrukere. Styrene settes selvfølgelig sjakk matt, oppdager ikke feil i prosjekteringsgrunnlag og utførelse som uavhengig sakkyndig ville sett, men tror at de sparer borettslagsmedlemmene eller seksjonseierne for utgifter til teknisk sakkyndige. 

Et annet tilsynsregime og større fokus på byggekvalitet i byggeprosessen enn hva myndighetene utviser i dag vil gi bedre og tryggere boliger. Forbrukerne slipper da å ta advokatbistand for å få bygningsmyndighetene til å gjennomføre tilsyn, nekte ferdigattest m.v. Ofte tvinges forbrukerne å ta sakene til domstolene – noe som både kan være dyrt og innebærer risiko og hvor utbygger hevder for sene reklamasjoner selv der det kan dokumenteres planlagte eller forsettlig avvik fra forskriftskravene – noe som gjør at det ikke er reklamasjonsplikt.

Stat og kommune har virkemidlene til å få funksjonsgode klimaeffektive bygg uten helsefarer, men brukes de og tas forbrukerne på alvor? De samfunnsmessige konsekvensene er store og norsk natur kan i større grad leve sitt eget liv – uten vindmøller om det rettes et større fokus på tilsyn med byggebransjen og deres rådgivere og boligkjøpere sikres bedre rettigheter ved overtakelse av nye boligbygg.  Forbrukerrådet har også en jobb å gjøre!  Uavhengig 3.parts kontroll av Prosjektering og utførelse som ny standard ? Betimelig! Elling André Lillefuhr,